Reisebrev fra Solør Open 2022

Fra Øystein Lund Carlsen og Jonas Lund Carlsen

Da var det endelig tid for sesongens første norgescupturnering som i år var lagt til Flisa i Solør.  Dette blir andre Norgescupturnering Jonas og jeg spiller sammen. Sist var på Sukkevann Open i fjorårets siste NC-turnering. 
Ingen av oss hadde vært på Solørbanen før, så vi dro opp en tur på langfredag sammen med Even for å teste ut banen. Det viste seg å være noe ganske annerledes bane enn Kalvøya. Solørbanen en tøff skogshullbane med mange trange fairways og lange hull, det er også lagt inn noen ekstra psykologiske utfordringer med tøffe OB-øyer. 

Fredag
Vi reiste opp fredag etter jobb og skole og var på plass i Flisa akkurat tidsnok til å få hentet spillerpakken (som var ganske innholdsrik). Vi fikk tid til å spille gjennom banen en gang før det ble mørkt. Dessverre fikk vi imidlertid ikke plass på et hotell nærme Flisa og måtte reise helt tilbake til Kongsvinger for overnatting. Det ble kveldsmat på hotellrommet før vi sloknet begge to etter en lang dag.

Jonas som driver på hull 17 under testrunden. Her ser man et eksempel en trang fairway.


Lørdag

Far og sønn på plass på banen lørdag morgen klare for dyst.

Lørdag ble det en tidlig frokost før vi heiv oss i bilen for å kjøre de 45 minuttene det tok å kjøre til banen. Det var sol og fint vær, men relativt kaldt med en del vind. Fra hull 1 kaster man imidlertid bratt nedover til resten av banen som ligger nedsunket i forhold til terrenget rundt og dermed er godt skjermet for vind. En av signaturene ved banen er den laaange og bratte trappen ned fra hull 1 (og opp igjen…).

Oppvarmingsputting før runde 1.

Første runden på lørdag ble det +8 på Jonas og +6 på meg. For Jonas var dette noe over hans rating, mens for meg var det en god del under. Jonas var greit fornøyd, men begge var vel enige om at det var rom for forbedringer. På den andre runden gikk det noe bedre. Jonas gikk tre kast bedre, mens jeg forbedret meg med to kast. Jonas var fornøyd med runden, mens jeg var fornøyd med deler av runden. Dessverre ble jeg lurt i fellen på et par av OB-hullene og ødela et greit resultat. Etter dag 1 lå Jonas på 9. plass i juniorklassen, mens jeg lå på 7. plass i masterklassen. Jonas hadde i første omgang et mål om å unngå sisteplassen i juniorklassen, så han var godt fornøyd med dag 1, mens jeg hadde nok litt høyere forhåpninger og var skuffet over at jeg ikke mestret banen. Jeg lå nå såpass langt bak at jeg så liten mulighet for avansere særlig heller med mindre spillingen min plutselig skulle ta seg opp betydelig på søndagen. Det er jo lov å håpe…

Søndag

Jonas driver ned på hull 1 søndag morgen. 

Juniorene startet først på søndagen, så det ble ikke rom for å ligge å dra seg i senga denne dagen heller. Vi hadde heldigvis nå byttet til et hotell litt nærmere banen og slapp å stå opp alt for tidlig. Jonas fikk en tøff start på runden sin med en dobbelbogey på første hull og litt annen småtrøbbel i starten. Han klarte imidlertid å holde hodet kaldt og kjempet seg inn til nok en runde på +8. Jeg startet runden min helt ok, men begynte etter hvert å bomme linjene mine og ble straffet hardt av banen. Det endte med en blytung runde på +11 hvor det meste gikk galt mot slutten. Det gjelder vel bare å glemme denne runden så fort som mulig tenker jeg. Totalt endte far og sønn på akkurat samme score! Jonas kom på 10. plass i juniorklassen og nådde målsetningen sin med god margin (han hadde 6 spillere bak seg på listen). Jeg endte på 9.plass i masterklassen og må hjem for å trene mer… 

Det ble mange  turer opp den lange trappen i løpet av helgen…

Vi avsluttet turneringshelgen med å se de siste hullene for Openklassen. Det ble en veldig spennende avslutning med hvor Ståle Stai Hakstad avgjorde seieren på aller siste hull. Herman Bentzen Hinkel vant den tøffe juniorklassen etter å ha gått en imponerende sisterunde på -7 (best av hele feltet på runden).